Så var dagen kommet at svigers tok med Kema til dyrlegen,
og ikke kom hjem med henne.
Hun har hatt en diger kul på ryggen som bare har vokst,
og de siste ukene har hun i all hovedsak holdt seg på flat mark.
Når ho de siste dagene ikke klarte å holde seg
kan man jo ikke la være å undersøke hvorfor.
Men jeg tror de hadde bestemt seg for at Kema skulle få slippe nå
Kema var en blandingshund av Bouwier og Keeshound.
Hun ble vel 85 år, så hun ble jo en gammel dame♥
MEN
det skal bli rart å ikke ha henne lenger,
ikke bli møtt av en glad hund når vi kommer.
Lurer på om Tira merker at Kema er borte..
De var ikke verdens beste venner
men aksepterte den andre.
Vi skal minnes deg,
kjære Kema
♥
Huff, så trist ;( Man blir så utrolig glad i disse herlige firbeinte skapningene. Tør ikke tenke på når den dagen kommer her i huset, men satser på at det er veldig leeenge til...
SvarSlettSå utrolig trist. Jeg skulle øbske at dyr levde evig... Jeg gruer meg allerede til den dagen det blir tomt i huset hjemme hos oss og pusene ikke er der mer...de er en så viktig del av familien!
SvarSlettFøler virkelig med dere. Alltid like vondt å miste noen en er glad i, enten det er mennesker eller dyr. Og så blir det så stille og rart i huset.
SvarSlett